Spørsmål og svar om prikk-belastningen:

Her finner du ofte stilte spørsmål og svar på disse spørsmålene.

Mer detaljerte opplysninger om hvilke overtredelser som
gir prikker finner du i forskriften

1. Hvorfor innføres denne ordningen?
2. Hvilke overtredelser får jeg prikkbelastning for?
3. Når får jeg prikkbelastning for å kjøre for fort?
4. Kan jeg få tre prikker for en fartsovertredelse?
5. Hva skjer i praksis når jeg får prikkbelastning?
6. Hvem gjelder prikkbelastningsordningen for?
7. Hvem tar avgjørelsen om tap av førerett?
8. Hvordan kan man klage på prikkbelastning?
9. Hvorfor er det bare akkurat disse overtredelsene som kan gi prikker?
10. Tap av retten til å føre motorvogn skjer ved åtte prikker eller mer i løpet av tre år. Fra hvilket tidspunkt regnes de tre årene?
11. Hva skjer hvis jeg blir tatt for flere overtredelser samtidig?
12. Kan jeg få så mange prikker på en gang at jeg mister føreretten?
13. Hvorfor er ikke promillekjøring tatt med i ordningen?
14. Hvorfor er ikke brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelser tatt med?
15. Yrkessjåførene er mer på vegene enn andre, og risikerer derfor å få flere prikker og dermed miste føreretten og livsgrunnlaget. Dette er ikke rettferdig!
16. Må den som blir fratatt føreretten etter åtte prikker opp til ny førerprøve?
17. Vil ordningen føre til at flere syndere i trafikken blir tatt?
18. Vil ordningen føre til tryggere trafikk?
19. Kan utenlandske bilførere på norske veger få prikker?
20. Gjelder prikkbelastningsordningen på Svalbard?
21. Hvordan kan jeg kontrollere og følge med på hvor mange prikker jeg har fått?
22. Kunne vi ikke oppnådd enda bedre resultater med andre trafikksikkerhetstiltak for det prikkbelastningsordningen koster?

1. Spørsmål: Hvorfor innføres denne ordningen?
   Svar: Prikkbelastningsordningen skal være et forebyggende trafikksikkerhetstiltak. Tap av liv og helse i trafikken er et stort samfunnsproblem, og det er viktig med et bredt spekter av virkemidler. Strenge, forutsigbare reaksjoner overfor førere som gjentatte ganger overtrer regelverket er et virkemiddel som bidrar til å redusere uønsket trafikkatferd. Slik kan vi få økt sikkerhet for trafikantene, og færre drepte og skadde i trafikken. ( Til toppen)

2. Spørsmål: Hvilke overtredelser får jeg prikkbelastning for?
   Svar: Det er fire typer overtredelser som vil føre til prikkbelastning:
    - Fartsovertredelser
    - Kjøring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende rødt lys
    - Ulovlig forbikjøring,
    - Overtredelser av vikepliktsregler. ( Til toppen)

3. Spørsmål: Når får jeg prikkbelastning for å kjøre for fort?
   Svar: Følgende brudd på fartsgrensene fører til prikkbelastning:
   – Når fartsgrensen er 60 km/t eller lavere og du kjører mer enn 10 km/t for fort
   – Når fartsgrensen er 70 km/t eller høyere og du kjører mer enn 15 km/t for fort
   Overtredelsene gir som hovedregel to prikker. De minste av disse fartsovertredelsene gir én prikk. Grove fartsovertredelser kvalifiserer i seg selv til tap av føreretten, og faller ikke inn under prikkbelastningsordningen. ( Til toppen)

4. Spørsmål: Kan jeg få tre prikker for en og samme større fartsovertredelse – først en for den laveste overtredelsen og så to for den høyeste farten?
   Svar: Én fartsovertredelse er én fartsovertredelse, aldri to (du kjører enten mye for fort eller litt for fort – ikke både og). Du får to prikker for høy overskridelse, eller en prikk for lav overskridelse. Grove fartsovertredelser kvalifiserer i seg selv til tap av føreretten, og faller ikke inn under prikkbelastningsordningen. ( Til toppen)

5. Spørsmål: Hva skjer i praksis når jeg får prikkbelastning?
   Svar: Politiet stopper deg for en overtredelse som gir grunnlag for prikker, eller du blir registrert i Automatisk trafikkontroll (ATK, "fotoboks"). Du kan da velge å godta (vedta) et forenklet eller et vanlig forelegg, eller du kan velge å la saken gå videre til domstolene (tingretten). Prikkbelastningen kommer som en følge av et endelig avgjort forhold, det vil si en rettskraftig dom, et vedtatt forelegg eller et vedtatt forenklet forelegg.
   Politiet melder fra om prikkbelastningen til et sentralt register i Vegdirektoratet. ( Til toppen)

6. Spørsmål: Hvem gjelder prikkbelastningsordningen for?
   Svar: Forskrift om prikkbelastning gjelder for personer som er fast bosatt i Norge, og som fører motorvogn. Med motorvogn menes kjøretøy (unntatt skinnegående) som blir drevet fram med motor. ( Til toppen)

7. Spørsmål: Hvem tar avgjørelsen om tap av førerett?
   Svar: Fra 1. januar 2004 er det domstolene som har myndighet til å beslutte tap av retten til å føre motorvogn. ( Til toppen)

8. Spørsmål: Hvordan kan man klage på prikkbelastning?
   Svar: Du kan ikke klage på registrering av prikker. Hvis du har godtatt et forelegg eller et forenklet forelegg, har du ikke anledning til å klage. Hvis du velger å la saken gå til domstolene for å avgjøres der, kan du anke på vanlig måte hvis du får en dom du mener ikke er riktig. ( Til toppen)

9. Spørsmål: Hvorfor er det bare akkurat disse overtredelsene som kan gi prikker?
   Svar: Målet med prikkbelastningsordningen er færre drepte og skadde i trafikken. Disse kategoriene overtredelser vet vi at fører til mange ulykker hvert år. ( Til toppen)

10. Spørsmål: Tap av retten til å føre motorvogn skjer ved åtte prikker eller mer i løpet av tre år. Fra hvilket tidspunkt regnes de tre årene?
    Svar: Treårsperioden regnes for hver enkelt overtredelse. Fra tidspunktet da den tidligere overtredelsen var rettskraftig avgjort og til gjerningstidspunktet for den siste overtredelsen det blir ilagt straff for. ( Til toppen)

11. Spørsmål: Hva skjer hvis jeg blir tatt for flere overtredelser samtidig?
    Svar: Da blir du belastet med summen av antall prikker som er angitt for de enkelte overtredelsene. Du kan altså få flere enn to prikker dersom du blir tatt for flere overtredelser samtidig. ( Til toppen)

12. Spørsmål: Kan jeg få så mange prikker på en gang at jeg mister føreretten?
    Svar: I teorien ja. Hvis du blir tatt for flere overtredelser på en gang, får du så mange prikker som disse overtredelsene gir til sammen. Det er mulig å bli tatt for fire overtredelser på en gang, slik at du dermed får åtte prikker og så mister retten til å føre motorvogn. Et slikt tilfelle vil imidlertid også kunne være så grovt at forholdet faller utenfor prikkbelastningsordningen. Spørsmålet om tap av førerett avgjøres da på selvstendig grunnlag i forbindelse med straffesaken. ( Til toppen)

13. Spørsmål: Hvorfor er ikke promillekjøring tatt med i ordningen?
    Svar: Promillekjøring er et så alvorlig brudd på vegtrafikklovgivningen at det med unntak for såkalt lavpromille i seg selv gir grunnlag for tap av førerett og i visse tilfeller fengselsstraff. Kjøring med lavpromille, dvs. fra 0,2 til 0,5, gir som hovedregel ikke tap av førerett. Når prikkbelastningsordningen skal evalueres vil det bli tatt stilling til om også lavpromillekjøring skal tas med. ( Til toppen)

14. Spørsmål: Hvorfor er ikke brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelser tatt med?
    Svar: Det kreves ytterligere vurderinger av hvilke overtredelser på dette området som eventuelt passer inn i ordningen. ( Til toppen)

15. Spørsmål: Yrkessjåførene er mer på vegene enn andre, og risikerer derfor å få flere prikker og dermed miste føreretten og livsgrunnlaget. Dette er ikke rettferdig!
    Svar: Det er spesielt viktig at nettopp de sjåførene som kjører lengst på vegene følger trafikkreglene. De vil ellers utgjøre en vesentlig risiko for seg selv og andre trafikanter. ( Til toppen)

16. Spørsmål: Må den som blir fratatt føreretten etter åtte prikker gå opp til ny førerprøve?
    Svar: For de aller fleste er svaret nei. Det er ett viktig unntak fra denne regelen: Alle som har førerkort på prøve, må opp til ny førerprøve hvis de mister føreretten i prøveperioden. Dette gjelder særlig alle som tar førerkort for første gang, ettersom de blir tildelt føreretten på prøve i to år. Det vil si at alle som mister føreretten i denne prøveperioden, blant annet som følge av prikkbelastning, må ta ny prøve for å få føreretten tilbake.
    I lovgrunnlaget for prikkbelastningsordningen er det dessuten lagt inn en mulighet for å innføre et generelt krav om trafikkurs for alle som blir fradømt føreretten dersom de ønsker å få tilbake føreretten. Dette kravet kan eventuelt innføres på et senere tidspunkt dersom prikkbelastningsordningen ikke gir ønsket effekt. ( Til toppen)

17. Spørsmål: Vil ordningen føre til at flere syndere i trafikken blir tatt?
    Svar: Prikkbelastningsordningen i seg selv vil ikke føre til at flere blir tatt. Håpet og målet er at prikkene skal føre til at færre kjører på en slik måte at det er ønskelig og nødvendig å "ta" dem! Hvis alle følger reglene, vil ingen få prikker. Det er målet. Hvor mange som blir tatt avhenger av hvor mange som bryter reglene, og hvor mange kontroller politiet får ressurser til å gjennomføre. ( Til toppen)

18. Spørsmål: Vil ordningen føre til tryggere trafikk?
    Svar: Målet med prikkbelastningsordningen er å redusere uønsket atferd i trafikken, atferd som vi vet at fører til mange ulykker hvert år. Vi regner med at trusselen om å tape føreretten vil virke mer preventivt enn bøter, fordi man ikke lenger bare kan betale seg ut av forholdet. ( Til toppen)

19. Spørsmål: Kan utenlandske bilførere på norske veger få prikker?
    Svar: Statsborgerskapet til den som fører motorvognen er ikke avgjørende. Ordningen omfatter kun motorvognførere med fast bosted i Norge. Utenlandske statsborgere med fast bosted i Norge er dermed omfattet av ordningen. Norske statsborgere med fast bosted utenfor Norge er heller ikke omfattet av forskriften selv om den ulovlige kjøringen skjer på norske veger. ( Til toppen)

20. Spørsmål: Gjelder prikkbelastningsordningen på Svalbard?
    Svar: Ja. ( Til toppen)

21. Spørsmål: Hvordan kan jeg kontrollere og følge med på hvor mange prikker jeg har fått?
    Svar Du får et brev fra politiet når du har fått seks prikker. Der varsles du om at du kan miste føreretten hvis du får til sammen åtte prikker i løpet av tre år. For å få informasjon om antall prikker registrert på deg, må du oppsøke ditt lokale politikammer. ( Til toppen)

22. Spørsmål: Kunne vi ikke oppnådd enda bedre resultater med andre trafikksikkerhetstiltak for det prikkbelastningsordningen koster?
    Svar: Prikkbelastningsordningen skal virke sammen med og i tillegg til øvrige virkemidler på trafikksikkerhetsområdet, og ikke erstatte enkelte av disse. Fokus bør være på at vi med dette tiltaket prioriterer sikkerheten for det store flertall av trafikanter, blant annet fotgjengere og syklister. ( Til toppen)