|
AKSJEHANDEL |
|
GODE RÅD VED AKSJEHANDEL |
| Det finnes ingen sikker metode som gir svar på når man skal
kjøpe eller selge aksjer. Et generelt råd er at aksjespareren nok
bør legge mindre vekt på de kortsiktige svingningene i de enkelte
aksjekursene, og heller konsentrere seg om å ta del i den
langsiktige oppgangen i markedet som helhet. Risikoen kan reduseres
ved å investere i flere forskjellige bransjer og man bør kun
investere penger man ikke har bruk for i nærmeste fremtid. Dette er
nærmere omtalt nedenfor.
|
|
TENK LANGSIKTIG |
| Invester langsiktig. Totalindeksen på Oslo Børs
gjenspeiler verdiskapningen i samfunnet. Forventer man økonomisk vekst
vil det føre til økt avkastning. Historisk sett har en investering i
aksjer gitt betydelig bedre avkastning enn alternative spareformer over
sikt. Investerer man langsiktig innebærer dette at man ikke får panikk
og selger med tap dersom kursene faller på kort sikt. Aksjekurser kan
svinge mye innenfor korte tidsrom, avhengig av mange ulike forhold. De
som tapte mest under krakket i 1987 var de såkalte spekulantene, dvs. de
som kjøper og selger kortsiktig med håp om store gevinster. Har man is i
magen bør man kjøpe på slike tidspunkter |
|
BEGRENS RISIKOEN. BYGG DEG OPP EN PORTEFØLJE |
Det finnes to typer risiko; usystematisk risiko og systematisk
risiko (også kalt hhv. selskapsrisiko og markedsrisiko).
Usystematisk risiko er
risiko spesielt forbundet med selskapet. Dette innebærer at
selskapets aksjekurs svinger i samsvar med selskapets inntjening og
aktiviteter. Den usystematiske risikoen kan reduseres ved kjøp av
aksjer fra flere forskjellige selskaper fra forskjellige bransjer.
Når et selskap går dårlig kan dette oppveies ved at andre går bra.
Ved å ha en portefølje på flere aksjer fra forskjellige bransjer
(bank, shipping eller industri) reduseres den usystematiske risikoen
og man oppnår en diversifisering (risikospredning).
Systematisk risiko
er risiko som alle selskaper er utsatt for i større eller
mindre grad. Eksempler på systematisk risiko er konjunkturer,
oljepris, rentenivå og internasjonale forhold. Denne risikoen kan
ikke diversifiseres bort. Derfor er det viktig å tenke langsiktig
når man investerer. Et annet råd er å kjøpe aksjer som er likvide,
dvs. aksjer i selskaper som det omsettes mange aksjer av daglig. |
|
HOLD DEG INFORMERT |
Hold deg informert er et nøkkelord. Vis interesse for hva som
skjer både i norsk og internasjonal økonomi. Handler man i
enkeltaksjer er man selv ansvarlig for kjøp og salg. Dette stiller
krav om å holde seg oppdatert om hva som skjer i aksjemarkedet. Les
Finansavisen,
Dagens Næringsliv og
økonomiske tidskrifter. Disse gir ofte også interessante råd - men
hent råd fra flere kilder og gjør beslutninger på eget selvstendig
grunnlag. Følg med på
Oslo Børs meldinger på internett.
|
|
HVORDAN HANDLE AKSJER |
Når man har bestemt seg for å kjøpe eller selge aksjer på børsen
kan man henvende seg til en megler, bank eller internett. Man må
bestemme seg for hvor mange aksjer og i hvilket selskap en ønsker å
kjøpe aksjer i, samt til hvilken kurs man kan tenke seg å kjøpe
eller selge aksje til. Dette kalles "limit" Men, man trenger ikke å
legge inn en øvre eller nedre kurs for hva man vil kjøpe eller selge
aksjene for. En kan overlate dette til børsmegleren, og handelen vil
bli utført til "best" kurs, dvs. kjøpe eller selge til en så
fordelaktig pris som mulig. Om en kjøper eller selger finnes på
samme prisnivå utføres ordren. Orderen vil ligge i maks 3 dager.
Etter dette slettes orderen hvis ikke handelen har gått i orden.
Transaksjoner i Oslo Børs' handelssystem gjøres normalt i hele
børsposter Det vil si et antall aksjer i et selskap til en verdi av
ca. kr. 10.000 (kr. 5000 på SMB). Det anbefales å kjøpe minimum 1
børspost av en selskap, da hele børsposter er lettere omsettelig.
Dagen etter at en ordre er avsluttet får man en sluttseddel i
posten. På sluttseddelen skal det opplyses om dato for når handelen
er gjort, antall aksjer, navnet på aksjeselskapet, pris pr aksje,
meglerens provisjon og den totale kostnaden, samt dato for når
betaling skal skje. Det er alltid 3 bankdager mellom handelen og
oppgjørsdato. Det anbefales å ta vare på sluttseddelen for beregning
av skatt senere. |
|
SALG |
| Det er "lett" å kjøpe aksjer. Problemet er å vite når du skal
selge en aksje. Går aksjen veldig godt blir man grådig. Faller
kursen blir man depressiv og håper på bedre dager. En måte å kurere
dette problemet på er å etablere en salgsstrategi. Når man
investerer i en aksje kan man sette seg en "target", et nivå
aksjekursen skal nå før man selger (f.eks 20% opp). Bryter kursen
dette nivået skal man selge. Det er aldri galt å ta en gevinst.
Eventuelt kan man flytte "target", men ikke for ofte og da skal det
være en god grunn (f.eks positive nyheter om selskapet). Man kan
ofte kjøpe aksjen igjen senere til en lavere kurs, da som sagt det
ligger i en aksjes natur å svinge. I tillegg bør man bestemme seg
for en kurs man skal selge seg ut av aksjen på hvis den faller
(f.eks 10% fall). Dette kalles stop-loss Det er bedre med et lite
tap enn et stort. |
|
|
OPPSLAGS BOK |
Hvis du lurer på noe som er skrevet her, kan du få hjelp i vår egen aksje
oppslagsbok.
|
 |
|
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å |
|
|
|