|
AKSJEKURSENE |
|
HVA BESTEMMER AKSJEKURSENE? |
| Det er ingen fasit på hva som bestemmer aksjekursene. Det er en
rekke faktorer som spiller en rolle og det er miksen av disse som er
med på å bestemme kursene. |
|
TILBUD OG ETTERSPØRSEL |
| Tilbudet avhenger av hvor mange som ønsker å selge og
etterspørsel avhenger av hvor mange ønsker å kjøpe. Investorene har
forskjellige oppfatninger om en aksje og forventninger til
fremtiden. Noen vil ønske å selge og noen vil ønske å kjøpe. Hvis
det er større etterspørsel enn tilbud vil kursene stige. Videre, når
det er mye overskuddslikviditet blant investorer og få alternative
plasseringsformer (for eksempel når rentenivået er lavt) vil stor
etterspørsel drive kursene opp. |
|
SELSKAPENES INTJENINGSEVNE |
| Det er en klar sammenheng mellom selskapets resultater og
aksjekursene. En forbedring av det forventede resultatet øker
kursnivået ettersom det skaper muligheter for høyere utbytte og
gevinster gjennom en videre økning i kursnivået. Det er viktig å
merke seg at markedskursen gjenspeiler både selskapets verdier idag
samt forventninger til inntjeningen til et selskap. Derfor vil
kursen ofte reagere på positive nyheter om et selskap, for eksempel
at et selskap har fått en stor kontrakt eller at det er blitt ansatt
en ny dyktig leder. |
|
RENTENIVÅ |
Rentenivået er et viktig nøkkeltall. Aksjekursene vil normalt
stige når renten faller, og omvendt. Når renten faller er dette bra
for selskapene fordi finansiering vil bli billigere. Et lavere
rentenivå vil også bety at folk flest vil ha mer penger å rutte med
og etterspørselen etter varer og tjenester vil øke. Disse faktorene
vil bety at forventet inntjening vil bli høyere og derfor stiger
aksjekursene ved rentenedsettelser.
|
|
KONJUKTURER |
| Det er stor sammenheng med konjunkturene og selskapenes evne til
å tjene penger. Kursene stiger i oppgangstider når selskapene går
godt og faller i nedgangstider når selskapene går dårlig. I
nedgangstider har folk lite penger å rutte med. Det påvirker
etterspørselen etter varer og tjenester og dermed også næringslivets
inntjeningsevne. |
|
OLJEPRIS |
| Oljeinntektene og det norske aksjemarkedet har en sterk
sammenheng. Oljen pumper inn en mengde med penger inn i det norske
systemet, både til staten og hele det norske næringslivet, slik at
oljen har en stor betydning for aktiviteten og aksjekursene. En høy
oljepris gir mer inntekter til Norge og norsk næringsliv og
aksjekursen vil derfor normalt stige ved en høyere oljepris. |
|
INTERNASJONALE FORHOLD |
| Norge har høyest andel export/import i forhold til
totalstørrelsen på landets økonomi. Norsk økonomi er avhengig av hva
som skjer i internasjonal økonomi. Derfor vil aksjekursene reagere
på tall fra andre land, spesielt tall fra USA, England og Tyskland.
Det utenlandske rentenivå (spesielt den tyske og amerikanske) er
også viktig for det norske aksjemarkedet da disse er retningsgivende
for den norske renten. |
|
POLITISKE FORHOLD |
| Endring i de politiske forhold, kan være av betydning for
aksjekursen. Politiske beslutninger som endrer forutsetningene for
selskapets evne til å tjene penger, eksempelvis beskatning av
selskap og aksjonærer, strenge miljøtiltak m.v., påvirker
aksjekursene. |
|
INFLASJON |
| Vekst i økonomien er bra, men ikke for sterk vekst. Vokser
økonomien for raskt stiger renten og dette er negativt for
selskapene da finansiering blir dyrere. |
|
SELSKAPES AKSJONÆRPOLITIKK |
| Aksjekursen påvirkes av hvordan selskapet forholder seg til
aksjonærene, om de gir tilstrekkelig med informasjon o.l. |
|
PSYKOLOGI |
| Investorer er opptatt av hva andre aktører i markedet gjør.
Dersom mange plutselig får det for seg at det gjelder å selge, kan
dette lett få en smitteeffekt. Aksjemarkedet drives på tillit til
selskaper, informasjon og regler. Ofte svinger stemningen i
aksjemarkedet i takt enten det er optimisme eller pessimisme. Dette
kalles gjerne saueflokkmentalitet og påvirker kursene |